Krykker og White Spirit.

07.12.2014
02:13

På onsdag var jeg innom dag-kirurgisk på A-hus og opererte det ene benet fordi jeg har for korte leddbånd. Det er ikke noe alvorlig, men greit å få fikset om man har ønske om å trene normalt eller gå som en oppegående person på sine eldre dager. Uansett så var dette min første sykehusopplevelse. Jeg er redd alt som har med leger å gjøre, og gikk ikke engang til legen da jeg fikk svineinfluensa for noen år tilbake. På den tiden bodde jeg i kollektiv i Trondheim og måtte banke i veggene hver gang jeg skulle på do, slik at de jeg bodde med rakk og løpe inn på rommene sine før jeg gikk ut.. Good times.

Operasjonen gikk bra, og det var forsåvidt ikke den jeg var mest redd for. Det som var vanskelig var fasten. Mer spesifikt det faktum at jeg ikke fikk drikke noe. Om dere ikke har lest om det før, kan jeg informere om at jeg er helt avhengig av vann. Jeg har det alltid med meg og drikker godt over gjennomsnittet (Nei, jeg har ikke diabetes).

Regelen var at jeg måtte faste 6 timer før operasjonen, men det tok ytterligere to timer etter ankomst før jeg ble lagt inn, så formen var ganske.. tørr.. mot slutten.


Man rekker også å tenke gjennom ting når man sitter i flere timer på tom mage og venter på at noen skal kutte i deg. Som for eksempel på hvor mange som har dødd i klærne man nettopp fikk tildelt, eller hvor dumt det var å ljuge på vekta rett før narkose. Narkosen gikk forresten veldig fint, jeg var redd for å aldri våkne opp igjen, men plutselig lå jeg til observasjon og ble tilbudt både rundstykker og eplejuice. Sweet, sweet eplejuice!

Dagen etter var jeg hos mamma og pappa siden Frøkna måtte jobbe. Jeg trodde tiden skulle gå sakte, men merkelig nok suste den forbi. Mulig det var feberen, mulig det var andre ting.



På fredag begynte kjedsomheten å tikke inn. Dagens høydare var å sette en blodfortynnende sprøyte i magen så det sier sitt.

Derfor var det et friskt pust når slekta skulle ut og handle, så jeg ble med. Det var på denne handleturen jeg fant ut at jeg ikke klarer å gå på krykker. Nå skal det sies at jeg vaklet rundt i et kvarter inne på Obs med broddene ute, noe som ikke fungerer like godt på polert betonggulv som på is, men dog. I tillegg klarte jeg jo ikke å bære noe så jeg ble liksom bare haltende etter dem mens jeg snakket høyt om hvor mye vi koste oss på tur for å føle meg inkludert. Til slutt fikk jeg i oppdrag å finne white spirit. Jeg vet enda ikke om det var strategisk tenkt av Frøkna ettersom white spirit finnes på en egen avdeling, men jeg tok utfordringen og haltet i vei. Endelig var det bruk for meg!  Helt til jeg kom frem og skjønte at jeg ikke klarte å bære flasken og krykkene samtidig. Jeg kunne jo ikke komme tilbake tomhendt, så jeg ga det likevel et forsøk, og mistet flasken på det første steget. Det stopper ikke der. Av ren refleks løftet jeg den ene krykken og måket til flaska som om det skulle vært en golfball. Den sprekker og white spirit spruter utover både meg og et eldre ektepar som står ved siden av og ser på farger. I ren panikk legger jeg igjen den ene krykken og plukker opp den ødelagte flasken mens jeg drar meg tilbake til butikken for å finne Frøkna.. Noe jeg ikke gjør.



Dette er også et godt tidspunkt å nevne at jeg ikke kunne dusje på tre dager og at vi fortsatt var på dag 2.

På lørdag ble jeg ikke med på butikken, men fokuserte heller på å overleve hjemme.

 



 

#ahus #operasjon #tegneblogg #hvaskjerakine #paint #humor #tegneserie #doomsdaypreppers #obs #coop #krykker #halting #trening 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kine Berntsen

Kine Berntsen 28, Ullensaker
Medieviter, skribent og generelt klein. kineberntsen@gmail.com

Bla i bloggen

Søk i bloggen

Siste innlegg

Siste kommentarer

Widgets



Skeiv.no - møteplassen for lesbiske, homofile, bifile og andre skeive

Design

hits