Kine Berntsen

Ok, i fare for å sette kvinnesynet 50 år tilbake og samtidig miste alle mine mannlige lesere er det noe jeg må erkjenne meg skyldig i.

Før lo jeg når folk snakket om pms og hvordan man ble humørsyk rett før og imens (haha) den hellige uka varer.

Men jeg må innse fakta, jeg er hardt rammet, og det er kjempeslitsomt. I ett øyeblikk sitter jeg helt seriøst og tenker at jeg vil drepe noen, og sekunder etter står jeg på kjøkkenet og gråter fordi jeg kommer på noe trist som skjedde i en Bones-episode jeg så før jul... Og verst rammet er frøkna. Jeg har aldri vært så sint og glad i noen på en og samme gang som når jeg skal ha mensen, og jeg tror alt hun gjør er sublime meldinger rettet direkte mot meg.

Dessuten er jeg fast bestemt på at det er på en eller annen måte veldig synd på meg, og at jeg har det veldig vondt.

Frøkna stakkars er kjempeflink og ignorerer alle uttalelsene mine som om de skulle være små likegyldige ord, mens de i virkeligheten er spekket med hat og angst.

Det er vanskelig å få sett tv i samme rom som meg for å si det sånn.

Frøkna: Kan jeg se Frustrerte Fruer?

Meg: Du skal bare sikle på hu latinodama igjen, vil du jeg skal farge håret brunt?

Frøkna: Nei nå tuller du fælt, du er fin akkurat som du er du.

Meg: Men du hadde ikke hatt noe imot at jeg hadde gått ned noen kilo.

Frøkna: Du skal ikke gå ned noe, du er finest i hele verden.

Meg: Du trenger ikke minne meg på hvor mange du har vært med...Takk for bildene.

Meg: ...Elsker deg? Hallo? Er du sur igjen nå, herregud så slitsomt